Noen fun facts om Norge som du garantert visste fra før:
Vinteren i Norge er grisekald. Og strøm er svindyrt. Nordmenn lukker gjerne alle vinduer for å holde på varmen, etter hvert begynner det å lukte som et grisefjøs her inne. Og enda verre; det begynner å se ut som en grisesti! Men heller det, enn å slippe ut varmen og være en miljøgris.
- Alle kan svette som en gris (selv om griser faktisk ikke svetter). Men det er ikke kult å være en.
- Barn griser med maten før finmotorikken kicker inn, og en stund etterpå også. Også ber de om dessert etterpå, godtegrisene. Marsipangris for eksempel, er populært. Polkagris derimot, det er for gamlinger.
- Voksne kan være grisete de også, men da er det gjerne på en litt annen måte.
- Det er lurt å mate sparegrisen ofte. Og gjemme den bort så ingen andre finner den.
- Akkurat på oppkjøringa viser alle hvor griseflinke de er til å kjøre. Senere kjører du inn i betonggrisen fordi en dust bak deg grisekjørte og presset deg ut mot sida. Du gjorde selvfølgelig ingenting galt.
- Alle mammaer må en eller gang utføre noe grisearbeid. Kanskje mens pappaen, den sofagrisen, er opptatt med å klage over den hel*etes grisetaklinga som burde ha vært straffe. Hadde han nå enda bare vært en heldiggris, tenker hun. Men det er han ikke. Men heldigvis har han noen svin på skogen da.
Født i grisens år?
Har du, før nå, tenkt over hvor mange norske ord vi bruker, og setter ordet «gris» foran og etter? Slik som Griseflaks. Hvorfor bruker man egentlig dette uttrykket? Noen tror det har sammenheng med det å være født i grisens år. Er du det, er du nemlig en snill og elskelig person, full av overraskelser og sterk når du står alene, ifølge det kinesiske horoskopet. Gode egenskaper å være tildelt, eller hva?
Andre mener at det har med «ufortjent» flaks å gjøre. At noen har fått en belønning uten å ha gjort noe for den først. Mer flaks enn forstand. Satt på spissen: «Han kunne like gjerne vært et inngjerda slaktedyr som et hardtarbeidende menneske, og belønningen ville kommet uansett».
Vi tror ikke det er helt slik. Vi tror at det handler om å være på riktig sted til riktig tid. Og at i de fleste tilfeller så må man gjøre noe for å ende opp på det stedet på akkurat det tidspunktet. Som å spille Lotto for eksempel. Jovisst er du heldig hvis du vinner, men du har også aktivt valgt å delta først. Helt tilfeldig er altså ikke gevinsten.
Et annet eksempel: Du var kanskje heldig som møtte ditt livs utkårede akkurat da du gjorde det, og på et sted du ikke hadde ventet. Men du må også på et eller annet tidspunkt ha valgt å åpne deg for han eller henne og gitt deg hen til det. Dét var ingen tilfeldighet!
Når uhellet er ute, er det best å være inne.
Det er så sant som det er sagt. Eller ikke. I følge aviser og annen media, har man først flaks når uhellet er ute. De gjør det kanskje mest for å vekke oppmerksomhet, men det setter likevel litt perspektiv på ordet når man leser at 
«Jan Harald fikk bro rett i hodet: Jeg har vært utrolig heldig» (VG). Eller denne: «Verdens heldigste søstre: Falt i Nordåsvannet – Hjertet stanset – Overlevde (BT).
Så kanskje er det ikke det å vinne i Lotto som er definisjonen på å være heldig, men det å overleve en ulykke? Eller kanskje er det begge deler. «Det skal koste å være heldig» er det noen som mener. Men ofte er det jo nettopp når det ikke kostet noe, eller når man betalte en veldig lav pris for noe, at man er fornøyd med utfallet og føler seg heldig!
Uansett, her er noen flere uttrykk som setter hell og uhell i perspektiv:
- Den som ingen fornuft har, må stole på Vårherre og hellet
- Det er ingen sak å være heldig når man har lykken med seg
- Du er din egen lykkes smed
- Hell er en kombinasjon av forberedelser og muligheter
- Du er heldig hvis du tror du er heldig
Sant eller ikke, vi ønsker deg uansett lykke til!
